I siste nummer av det litterære tidsskriftet Vagant har litteraturkritiker Espen Grønlie en stor artikkel (13 sider) om den nye bibeloversettelsen: "Den nakne teksten? Tradisjonsbevissthet, teksttrohet, typografi og tegnsetting i Bibel 2011". Som tittelen antyder, tar den for seg en mengde sider ved den nye bibeloversettelsen. Her er et lite utdrag hvor han tar for seg jomfrubegrepet i forbindelse med Jesajas profeti om Jesu fødsel.
«Først og fremst: Hvor har det blitt av jomfruen vår? Som de fleste vil vite, er jomfrubegrepet svært sentralt i kristen teologi. Før Jesu fødsel i Matteusevangeliet viser Herrens engel seg for Josef i en drøm, og gir ham beskjed om at barnet Maria bærer er av Den hellige ånd. Deretter står det, i Bibel 2011: «Alt dette skjedde for at ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten» (Matt 1. 23). Så følger sitatet fra profeten det her henvises til, nemlig Jesaja: «Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn/og de skal gi ham navnet Immanuel/ - det betyr: Gud med oss.» (Matt 1, 23) Da er det jo naturlig å lete opp den antatt samsvarende passasjen hos Jesaja, altså i Det gamle testamentet. Her begynner det å skurre. Leser man den forrige bibeloversettelsen, den fra 1978/85, finner man at dette henviser til følgende passasje: «Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel» (Jes 7, 14). For så vidt likt nok. Men når jeg vender meg til den nye oversettelsen, og leser samme passasje hos Jesaja, står det: «Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel» (Jes 7, 14). I den nye oversettelsen står det altså «den unge jenta» der det før sto «en jomfru». Hva har oversetterne tenkt her? Prøver de å fortelle oss at Matteusevangeliets tokning av profeten Jesaja er på bærtur? Eller mener de å frata Jesaja enhver profetisk evne? For ærlig talt: «den unge jenta skal bli med barn» - det er jaggu ikke mye til profeti!
I en kronikk i Morgenbladet tar teolog Jone Salomonsen for seg oversettelsen av nettopp disse passasjene i Matteusevangeliet og hos Jesaja (Morgenbladet 13.01.2012). Hun later til å mene at den nye uoverensstemmelsen er ganske uproblematisk, blant annet fordi det kan hevdes at passasjen i Matteusevangeliet ikke henspiller på betydningen av ordet «jomfru», men på resten av profetien, altså at han som blir født skal hete Immanuel. Videre omtaler Salomonsen det «produktive samspillet mellom testamentene» som oppstår som konsekvens av de ulike ordvalgene. Da lar hun nytelsen ved nytolkning gå på bekostning av trofasthet mot noe helt sentralt i den kristne tradisjonen. Salomonsens betraktninger om hvordan jomfrubegrepet blir forstått i Norge i dag, er nok relevante for dem som ønsker å få bibelteksten kritisk drøftet. Men for mange lesere av Bibel 2011 må den manglende trofasthet mot den kristne arven i dette spørsmålet framstå nærmest som en provokasjon. Det kan da ikke være oppgaven til Det Norske Bibelselskap å kaste vrak på et av de sentrale miraklene i kristendommen?»
(Se også DETTE tidligere innlegget.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar