Berømte katolikker

Mona Lisa = jomfru Maria?

Kunsthistorikeren Tommy Sørbø stiller i dagens utgave av Klassekampen spørsmål om hva som er verdens mest kjente kunstverk, Leonardo da Vincis «Mona Lisa» eller Edvard Munchs «Skrik». For 20 år siden ville han ikke vært i tvil om at det var «Mona Lisa», men nå har han begynt å tvile. Hun krever for mye fordi hun krever at vi ser på henne, mens «Skrik» bokstavelig talt skriker på vår oppmerksomhet fra første stund fordi det handler om vår tids folkesykdom nummer 1: angst, og like mye kan oppfattes som et piktogram som et bilde.
«Det er synd,» sier han, «for Mona Lisa er en dame med langt flere og større hemmeligheter enn det berømmelige smilet. Hva er det for eksempel hun holder i sin venstre hånd, er det et armlene eller en bok?
Hvis det er en bok, er det kanskje ikke et portrett likevel, men en framstilling av jomfru Maria rett etter at engelen har fortalt henne at hun er blitt gravid. I så fall kan det forklare den merkelige bakgrunnen som ser ut til å bestå av to forskjellige landskap, et jomfruelig og et ikke-jomfruelig.
Jeg er ikke sikker, det var nok ikke Lenoardo heller, men det er nok å undre seg over, om man først greier å holde seg for ørene og ikke bli overdøvet av «Skrik».»

Katolikken Oscar Wilde

«Vatikanet hyller Oscar Wilde» lød en overskrift i Dagbladet på lørdag. Og ingressen lyder: «Vatikanets offisielle avis kan ikke få fullrost den kjente homofile forfatteren.» Og siden selve artikkelen knapt utgjør mer enn et par notiser i omfang, kan vi jo ta med hele greia: «Til tross for den katolske kirkes fordømmelse av homofil praksis, trykket Vatikanets offisielle avis, L’Osservatore Romano, denne uken en overstrømmende anmeldelse av en ny bok om Oscar Wilde, som ble straffedømt for å leve som homofil på slutten av 1800-tallet. Ifølge The Guardian (HER) beskrives Wilde i avisen som en lysende analytiker av den moderne verden.
- Wilde var en mann som bak en amoralsk maske spurte seg selv hva som var rettferdig og hva som var feilslått, skriver artikkelforfatteren Andrea Monda. - Bak masken gjemte han en dyp kjennskap om livets mystiske verdi.
Wilde konverterte til katolisismen kort tid før sin død i 1900. L’Osservatore Romano skriver at «forfatterens eksistensielle vei kan bli sett på som en lang og vanskelig reise mot det lovede land som gir oss grunn for å være til, en vei som ledet ham til å konvertere til katolisismen».
Avisen minner om at Wilde selv treffende beskrev den katolske kirken som en religion for helgener og syndere. ’For respektable mennesker,’ skrev Wilde, ’greier det seg med den anglikanske kirken.’»

PS Dette innlegget er hentet fra bokbloggen min, Aroundbooks, 20. juli i fjor.

Homer Simpson er katolikk

Tenk at Homer Simpson er katolikk. Det visste jeg ikke. Les mer HER, i Aftenposten.

Visste du at Vivaldi var katolsk prest?

Jeg visste ikke at komponisten Antonio Vivaldi var katolsk prest før jeg fikk denne nyhetsmailen fra radioprogrammet Musikkantikk i NRK:

MUSIKKANTIKK
NRKs tidligmusikkprogram
Søndag 11. oktober kl. 19.30
NRK P2, og på nettradio
Godtepose fra Venezia (reprise fra 2005)
Lytt til den dobbelt-sukrede Vivaldi-arien ”Bare hos deg” og se et maleri fra Canal Grande av Canaletto. Og hør om forbindelsen mellom de to. Og bli med ut i byen til piazzaer og smug - på leting etter Den røde prests gamle adresser.

Ved Halfdan Bleken.
Søndag kl. 19.30-20.30. NRK P2 (radio, ikke TV!)
”Jeg sitter aldri ved døren og selger billetter og jeg leder ikke orkesteret annet enn på premierekvelder, for jeg vil ikke bli betraktet som en vanlig musiker.” Antonio Vivaldi/ ”Den røde prest” (komponist, fiolinist og prest)

Norske Wikipedia har en god artikkel om Vivaldi HER.

"I'm not a beatnik, I'm a Catholic"

«I’m not a beatnik, I’m a Catholic.»

Jack Kerouack, som ikke følte seg helt vel med å bli utropt til talerør for beatbevegelsen - ungdomsopprøret i slutten av 1950-årene - med sin roman On the Road.

«Beatbevegelsen kom på nøyaktig riktig tidspunkt, og sa det millioner av mennesker over hele verden bare ventet på at skulle bli sagt. Fremmedgjøringen, rastløsheten, misnøyen lå allerede og ventet da Kerouack pekte ut veien,» sa vennen og forfatteren William Borroughs mange år senere.
Boken ble en enorm suksess, noe Kerouack taklet dårlig. Han mente at han ble misoppfattet, og han ble deprimert over at hans store og vakre bok fikk skylden for alle utskeielsene på 60-tallet.
Men boken ble nå det den ble, selve målestokken for hva som var kul ungdomskultur i flere tiår etter at den utkom i 1957, dvs. for femti år siden. «Den forandret mitt liv, slik den forandret alle andres,» sa Bob Dylan, og forfattere som Tom Wolfe og Hunter S. Thompson står nok i stor gjeld til Kerouack.
Men personlig så Kerouack tydeligvis mer på seg selv som forfatter enn som opprører. Og som ganske konservativ. «I’m not a beatnik, I’m a Catholic.»