Denne fyrstikkesken sto på disken i St. Olav bokhandel da jeg var innom der forleden dag, og jeg innfridde butikkens forventning om at jeg skulle impulskjøpe den da jeg sto og betalte boken jeg egentlig hadde kommet for. Nå står den på peishyllen og er nesten et lite husalter i sin estetiske enkelhet.
(For den som lurer på hvilken bok jeg kjøpte, så var det biskop Grans bok om Det annet vatikankonsil, omtalt to innlegg nedenfor. Den jeg leser, har jeg nemlig bare lånt, og jeg vil gjerne ha den selv.
Jeg skulle også ha Thomas à Kempis' Om Kristi etterfølgelse. Den hadde de også, men jeg fikk beskjed om at den snart kom i en ny, fin innbundet utgave, så dermed ventet jeg med den.)
1 kommentar:
"Den jeg leser, har jeg nemlig bare lånt, og jeg vil gjerne ha den selv."
Dette lyder kjent. En god bok vil man helst eie, ikke bare låne.
Fyrstikkesken på bildet har med sin betagende og velkjente stemning evne til å prege ikke bare en peishylle, men et helt hjem: Her bor en god katolikk!
Selv får jeg ikke nok av slike særpregede småting, og de er samlet på to ulike hyller i hjemmet. Både vi selv og våre gjester trenger den fromme påminnelsen slike dekorasjoner gir.
Legg inn en kommentar