Og på hotellet, endelig alene, kastet Mayol et blikk på boken han hadde klart å erverve seg etter den besværlige prutingen, og så at det var - han viste meg den samme ettermiddag klokken seks, tydelig stolt og tilfreds over kjøpet - en bok med kloke og fyndige sentenser skrevet av rabbi Nachman fra Breslau, en ukrainer som var sønnesønn av grunnleggeren av hasidismen, den jødiske mysteriekulten som henter sin inspirasjon fra kabbalaen. Han leste en av disse kloke og fyndige sentensene med høy røst:
- Tal til Gud med dine egne ord, tenk selv og formuler dine egne bønner.
Sitatet er hentet fra Enrique Vila-Matas' roman Den vertikale reisen.
3 kommentarer:
"- Tal til Gud med dine egne ord, tenk selv og formuler dine egne bønner."
I det minste, om en ikke legger til et OGSÅ, er vel dette en vinkling som også Luther ville ha nikket til. Det helt personlige Gudsforhold er vel mer uttalt hos jødene og protestantene enn hos katolikkene. Og de ortodokse.
Ulv: Kanskje det. Men om vi katolikker er aldri så kollektive i vår tro, må det vel ligge et personlig gudsforhold i bunnen hos hver enkelt.
Hei, Tehme Melck.
"Men om vi katolikker er aldri så kollektive i vår tro ... "
Det er kanskje relevant her å nevne at jeg ikke er katolikk. Men jeg har i perioder vært opptatt av katolisismen, og har også en gang vært gjennom den undervisningen som er nødvendig for å bli tatt opp i Kirken.
Men til saken, personlig gudsforhold.
I den grad mennesket bare er til stede i sin egen bevissthet, blir det naturligvis snakk om individuelle opplevelser.
Likevel har jeg sett at katolikkene ofte viser en gjennomgående forståelse for de farer som ligger i å glemme at Gud er nøyaktig den samme for alle mennesker, i det ubrytelige brorskapsbånd som skal eksistere oss imellom.
Farene ved personlige gudsforhold er jo åpenbare. Noen snakker om "sin Gud" som er slik eller slik - og som da ofte viser å være en forstørrelse av individet selv, på det kognitive og etisk/moralske nivå som personen til en hver tid befinner seg.
"Uranienborgsguden", som Sigrid Undset sa med forakt.
Videre er kanskje veien kort - for enkelte - til å føle seg "utvalgt", eller komme inn i andre destruktive tankemønstre som vi til tider kan se hos ledere i visse karismatiske sammenhenger.
Der hvor kanskje heller ingen dogmer står som et bolverk mot undergangskrefter i eller utenfor mennesket?
Spørsmålet er interessant, og det er egentlig mye jeg kunne si omkring dette. Kan eventuelt komme tilbake senere.
Legg inn en kommentar