Bibelhistorien

"Alle disse ting, den syngende kong David, den mørke Saul, den veldige Samson, den enda veldigere Moses, den hemmelighetsfulle drømmeren Josef som brødrene var så slemme mot, tryllekongen Farao, den bleke, milde kongen som var Josefs venn, de sorte, hårde Farao'ene, og endelig - langt, langt tilbake de urgamle, de som satt i teltdøren om dagen og talte med Jahve om natten; Abraham, Isak og Jakob, - hva er de, alle disse skikkelsene? Hva er de, alle disse som har levet så lenge, og som får et nytt jordisk liv med hver ny slekt som vokser opp? Hva er alt dette som er halvveis historie, halvveis myte? Hva er de for oss?

De er vår felles menneskelige arv. Alle som tidlig nok har hørt om dem, er blitt brødre. Sjelelig sett er det bokstavelig talt sant at vi nedstammer fra Noah og Adam. Det som kom til verden i oss da vi var ni, ti, elleve år gamle, kommer i like linje fra de bibelske fedre. Det skrev oss inn i menneskeheten, eller for å være helt nøyaktig; i den del av menneskeheten som i vennskap og fiendskap har jødedommen eller kristendommen felles.

Å holde barn borte fra bibelhistorien, det betyr at man forhindrer dem i å bli européere, man avskjærer dem fra å forbinde seg følelsesmessig med en enhet som er større enn det egne hjemsted. Man gjør dem meget, meget fattigere. Hvis man tar bibelhistorien fra et menneske, så tar man halve hans barndom fra ham."

Jens Bjørneboe i Under en mykere himmel. Brev og bud fra en Steinerskole (1976).

"Barn har rett til å få vite om, høre om og høre til, til å bli veiledet og oppdratt. Barn har rett til å få del i en kulturell kompetanse."

Barnekulturforsker Ivar Selmer-Olsen (red.) i Kulturens fortellinger (1993)