torsdag 24. desember 2009

Kristins første julenatt på Husaby






«Kristin stod opp og gikk ut i ytterdøren. Det var så mørkt og regntungt ute at der syntes hverken måne eller stjerner. Men hun tenkte at det måtte nu være midnatt snart. Hun tok lykten i forstuen, gikk inn og tente den. Så kastet hun kåpen på seg og gikk ut i regnet.
«I Jesu navn,» hvisket hun, og korset seg tre ganger da hun tren ut i natten.
Øverst i tunet lå prestehuset. Det stod tomt nu. Siden Erlend var blitt løst av bannet, hadde det ikke vært høgendesprest på Husaby; av og til kom en av hjelpeprestene i Orkedal over og leste messe, men den nye presten som var satt til kirken, var i utlandet med mester Gunnulf; de var nok venner fra skolen. De hadde vært ventet hjem isommer - nu mente Erlend at de kom vel ikke til landet før etter våren. Gunnulf hadde hatt lungesott i sin ungdom, så han ville neppe reise på vintertiden.
Kristin låste seg inn i det tomme, kalde hus og fant kirkenøkkelen. Så stod hun litt. Det var svært hålket - og belgmørkt og vind og regn. Det var vågalt av henne å gå ute ved nattetid, og mest julenatt, da alle uvetter var i luften. Men hun kunne ikke gi det opp - hun måtte til kirken.
«I Guds den allmektiges navn går jeg her frem,» hvisket hun ut i været. Lysende for seg med lykten satte hun føttene hvor gresstufser og sten stakk opp av hålken. I mørket syntes veien til kirken svært lang. Men tilslutt sto hun på hellen foran døren.
Inne var sviende kaldt - meget kaldere enn ute i regnet. Kristin gikk frem til korbuen og knelte ned for krusifikset, som hun skimtet i mørket over seg.
Da hun hadde lest sine bønner og reist seg opp, stod hun litt. Det var som hun hadde ventet at noe skulle hende henne. Men intet skjedde. Hun frøs og var redd i den mørke, øde kirke.
Hun snek seg opp til alteret og lyste på billedene. De var gamle, stygge og barske. Alterbordet var den nakne sten - duker, bøker og kar visste hun lå nedlåst i en kiste.
I langhuset løp det en pall langs veggen. Kristin gikk ned og satte seg; lykten stilte hun på gulvet. Kåpen hennes var våt, og hun var våt og kald på føttene. Hun prøvde å trekke et ben opp under seg, men da kom hun til å sitte så vondt. Så svøpte hun kåpen godt omkring seg, og strevde for å samle tankene sine om dette, at nu var det igjen den hellige midnattsstund da Kristus lot seg føde av Maria mø i Betlehem.»

Fra Sigrid Undset: Kristin Lavransdatter. Husfrue (1921)

1 kommentar:

Anonym sa...

Betimelig lesning, ikke minst på trettendedagen.

”Det var vågalt av henne å gå ute ved nattetid, og mest julenatt, da alle uvetter var i luften. Men hun kunne ikke gi det opp - hun måtte til kirken.”

En enslig kvinne ute i julenatten … dette bildet finner vi også igjen i en novelle som Sigrid Undset skrev senere i livet. Denne kan det være interessant å stoppe litt ved.

Historien ble vel egentlig skrevet til et julehefte, Sigrid Undset var trofast bidragsyter til slike. Selv om hun brukte kvasse ord i sin omtale av dem. Tittelen er ”Julefred”, og ble for øvrig tatt med i samlingen ”Fred på Jorden ”.

Handlingen er lagt til en liten gård ute i ødemarken, Uvåsen, og man får etter hvert forståelse av at den ligger et eller annet sted i Trøndelag.

Hovedpersonen, mor Helga, må ut i skogen nattestid for å oppfylle Hellig Olavs påbud om at julefred skal herske mellom dyr og mennesker. Sønnen hennes har satt ut feller, men ligger syk og kan ikke gå ut selv.

Sentimentalitetsfaktoren er høy, som den jo skulle være i fortellinger til slike hefter. Det mest interessante er kanskje at Undset her finner på å fortelle om liv og levnet til en person fra ”Kristin Lavransdatter”, Andres Simonssøn, altså sønnen til Simon Darre. Den lille gutten som Kristin en gang gikk over en grense for å redde livet til. Vi får blant annet vite at han ble prest i voksen alder.

Benytter denne sjansen til å anbefale novellen. For i mine øyne har den dette ”noe” ved seg, som i hvert fall har ført til at den har blitt fast lesning på juleaften her i huset de siste 15 år.

For øvrig en interessant blogg å kikke innom, dette.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...