Om Kirkens oppgave

Det følgende ble skrevet i 1972, men jeg synes det passer like godt i dag:

"Kirkens første oppgave er å være det stedet der vi mennesker kan finne Gud, lytte til ham, snakke med ham. At den samtalen må få konkrete, praktiske, håndgripelige konsekvenser for våre medmennesker, for hele menneskeligheten, det vet vi, og den innsikten vekkelsene i Roma, Genève og Uppsala ga oss på sekstitallet, må aldri gå tapt. Men nå gjelder det også å se hvordan Kirken best skal kunne være dette møtestedet mellom Gud og mennesker, hvordan den skal kunne hjelpe frem det i oss som i vår verden er så innskrumpet at det nesten har tørket bort, men som vi ikke kan leve uten: et åndelig liv, et bønnens liv. Kirken må være det stedet der vi mennesker kan finne oss selv og finne Gud, kanskje med besvær, gjennom en langvarig famling i mørket, en lang vandring i en ørken der det kan være langt mellom kildene. Kirken må kunne vekke og lokke og appellere til denne vandringen, må kunne tilby et miljø som venner oss mennesker til dette livet , må kunne utruste oss til det, gi oss et fellesskap som ikke fratar oss retten og muligheten til å være alene når det trengs, men gjennomstrømmer den med vissheten om at hver og en av oss er en del av et folk som er Guds folk og på vei til ham, med ham."

Fra Gunnel Vallquist: Texter i urval (2008)
Sitatet er oversatt fra svensk av bloggeren.
Boken er tidligere omtalt i DETTE innlegget.