Drosjetur med Gud

Jeg har en tendens til å kjøpe bøker bare fordi de har en fengende tittel, det var vel derfor jeg kjøpte God Explained in a Taxi Ride. Noe av forklaringen er sikkert at tittelen inneholder to triggerord for meg fordi jeg var drosjeeier i Oslo på den tiden da jeg konverterte. Jeg må imidlertid innskyte at jeg aldri prøvde å forklare Gud for passasjerene mine, min eneste form for misjonering var den lille medaljongen med St. Kristoffer på dashbordet, tidligere omtalt i DETTE innlegget.
Ifølge baksideteksten er God Explained in a Taxi Ride intet mindre enn «The world’s second best book on God» (det sier seg selv hvilken som er den beste). Boka er vel mest en gimmick, med enkle illustrasjoner og korte, til dels aforistiske tekster av denne typen:

BLIND FAITH
How can you have blind faith in something for which there is not a scrap of evidence?
Well, the answer is you can’t.
If you could prove it, it wouldn’t be faith.
You can only have faith in what you don’t know.
That’s what faith is.

THE ANSWER IS BLOWING IN THE WIND
A young child asked his father if he could prove there is a God.
‘I can’t prove it,’ he said.
‘It’s like the wind. You can feel it, but you can’t see it.’

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg synes det er like meningsløst å argumentere for at Gud finnes, som det er å argumentere for det motsatte. Jeg tror ikke man overbeviser noen på den måten, hverken den ene eller den andre veien.

Men en morsom idé var det jo, å prøve å forklare Gud i løpet av en drosjetur.