Norge atter katolsk?

Som de flest av denne bloggens lesere sikkert er klar over, har Norge vært et katolsk land lenger enn det har vært protestantisk. Dersom man regner kristendommens innførelse i 1030 og reformasjonen i 1536, er det 30 år i vår favør. En favør som selvsagt reduseres år for år. I årets første nummer av Broen er det et intervju med diakon og prestestudent Ole Martin Stamnestrø hvor han blant annet blir spurt om hva han ser som den største utfordringen for Den katolske kirke i Norge i dag.

Han nevner først Kirkens raske og uoversiktlige vekst på grunn av innvandring. Dernest sier han: «På den andre siden skal vi kanskje være frimodige nok til å ta mål av oss til å bli den naturlige kirken i Norge, også for nordmenn. Vi skal ikke bare bli et eksotisk innslag, men rett og slett den katolske, alminnelige kirke. Jeg tror dette kan gjøres ved at norske praktiserende kristne kan kjenne seg igjen i mye av det de opplever i den katolske norske liturgien.»

En fascinerende tanke, som jeg ikke har hørt formulert av andre. Men en drøm, må vi vel innse. Jeg kan ikke tro at et lyst hode som Stamnestrø virkelig har noen forhåpning om dette. Riktignok er det nok mange som konverterer fordi de opplever den katolske kirke som riktigere teologisk og liturgisk, men antallet monner nok ikke stort sett opp mot den norske befolkning som helhet. Og ikke minst har vi det paradoks at det nokså kristendomsfiendtlige politiske Norge, særlig da på venstresiden, tviholder på symbiosen mellom kirke og stat. Fordi de er redde for å miste kontrollen?

Men et atter katolsk Norge er en fascinerende tanke, urealistisk eller ikke. I fjor høst kjørte jeg gjennom Numedal, som markedsfører seg som «middelalderdalen». Målet for turen var Eivindsplass i Skurdalen, den protestantiske presten Karsten Isachsens gjestegård. Jeg fortalte ham at det hadde vært en opplevelse for meg som katolikk å kjøre gjennom Numedalen. «En form for gjenkjennelse?» spurte Isachsen. Og det var vel nettopp det det var.

Og min egen sogneprest, som farter rundt i sitt store katolske sogn (det meste av Telemark), kan fortelle at i øvre del av fylket finnes det fortsatt gamle folk som snakker med vørdnad om «gamaltrui».

Det katolske Norge finnes så visst, både vertikalt og horisontalt. Men Norge atter katolsk? Dream on.