Glem ikke bønnen. Er din bønn oppriktig, vil det alltid glimte frem en ny følelse i den, en ny tanke som du før ikke har kjent, og som gir deg nytt mot; du vil forstå at bønn er oppdragelse. Og husk videre dette: hver dag, så ofte du bare kan, skal du gjenta for deg selv: "Herre, forbarm deg over alle dem som i dag står frem for deg." For hver time og hvert øyeblikk forlater tusener av mennesker sitt liv på denne jord, og deres sjel står frem for Herren, - og hvor mange av dem forlater ikke jorden i ensomhet, uten at noen vet om det, i sorg og ve, så ikke noen ynkes dem eller i det hele tatt vet om dem, om de har levd eller ikke. Da kan det altså hende at din bønn fra jordens annen ende stiger opp til Herren for en sådans fred, selv om du slett ikke har kjent ham og han ikke deg. Hvor rørende for hans sjel, som i angst og beven står frem for Herren, i dette øyeblikk å føle at det finnes en som ber for ham også, at det er blitt igjen på jorden et vesen, som elsker ham også. Ja, og Gud vil se nådigere til eder begge; for om du alt har følt slik medynk med ham, hvor meget mer vil da ikke Han gjøre det, som er uendelig mer barmhjertig og kjærlig enn du. Og Han vil tilgi ham for din skyld.
Fjodor Dostojevskij: Brødrene Karamasov
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar