Right here, right now

Jeg leser nå en bok av den amerikanske journalisten og forfatteren Elizabeth Gilbert, som heter Eat Pray Love. Den har gått som en farsott verden over de siste årene, og kanskje har du sett den i din nærmeste bokhandel. Undertittelen er «One Woman’s Search for Everything», og det lyder både banalt og svulstig. Boken er skrevet i jeg-form, og vi får tro at Elizabeth Gilbert forteller om seg selv; sin skilsmisse, sine problemer med å finne seg selv og sin plass i verden. Det er dette hun reiser ut for å jakte på, i Italia, i India og i Indonesia. (Legg merke til at alle landene begynner på I - en bokstav identisk med det engelske ordet for «jeg».)

Altså en bok om en navlebeskuende ung amerikansk kvinne som reiser ut i verden for å finne seg selv? Kan det bli mer chick lit?
Denne boka har fått mange lovord, og jeg hadde ikke selv lest mange sidene før heller ikke jeg klarte å legge den fra meg. For det første kan Gilbert skrive, og hun er faktisk en ærlig, søkende sjel som for det første beretter om personlige opplevelser og erfaringer mange vil kjenne seg igjen i, og samtidig er en god observatør av mennesker hun møter og steder hun opplever. Og så har hun en befriende likefrem måte å fortelle på, helt uten forstillelse og intellektuelt jåleri.

Jeg leser nå om hennes opphold hos en guru på en ashram i India, og her sier hun noe som etter min mening er verd å lese for alle som av ærlig hjerte prøver å finne frem til og fastholde den kjernen i seg selv og verden vi kaller Gud, enten det nå skjer i en ashram i India eller i et katolsk kirkerom - eller rett og slett der vi befinner oss akkurat her og nå:

«You are always digging in the past or poking at the future, but rarely do you rest in this moment. It’s something like the habit of my dear friend Susan, who - whenever she sees a beautiful place - exclaims near in panic, «It’s so beautiful here! I want to come back here someday!» and it takes all of my persuasive powers to try to convince her that she is already here. If you’re looking for union with the divine, this kind of forward/backward whirling is a problem. There’s a reason they call God a presence - because God is right here, right now. In the present is the only place to find Him, and now is the only time.»

Elizabet Gilbert: Eat Pray Love.