Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten katedraler.

Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten katedraler. Jeg trenger deres skjønnhet og opphøyethet. Jeg trenger dem mot verdens tarvelighet. Jeg vil se opp mot lysende kirkevinduer og la meg blende av de overjordiske fargene. Jeg trenger deres glans. Jeg trenger den mot uniformenes skitne fellesfarge. Jeg vil la meg innhylle i den syrlige svalheten i kirkene. Jeg trenger deres bydende taushet. Jeg trenger den mot det åndløse brølet fra ekserserplassen og det åndrike skvalderet til medløperne. Jeg vil høre orgelbruset, denne oversvømmelsen av overjordiske toner. Jeg trenger det mot marsjmusikkens skjærende latterlighet. Jeg elsker mennesker som ber. Jeg trenger synet av dem. Jeg trenger det mot den lumske giften i det overflatiske og tankeløse. Jeg vil lese de mektige ordene i Bibelen. Jeg trenger den uvirkelige kraften i dens poesi. Jeg trenger den mot språkets forfall og parolenes diktatur. En verden uten disse tingene ville være en verden jeg ikke ønsker å leve i.

Fra Pascal Mercier: Nattog til Lisboa
Oversatt fra tysk av Geir Pollen

Utdrag av Amadeu Prados tale ved avslutningsseremonien på gymnaset.
Talen har tittelen "Ærefrykt og avsky for Guds ord" og rommer en
rekke argumenter for og imot tro. Som elementer i utdraget gir
hint om, ble talen holdt i den tiden Portugal var et diktatur, men
jeg synes at denne teksten kan passe inn i enhver tid.

Mona Lisa = jomfru Maria?

Kunsthistorikeren Tommy Sørbø stiller i dagens utgave av Klassekampen spørsmål om hva som er verdens mest kjente kunstverk, Leonardo da Vincis «Mona Lisa» eller Edvard Munchs «Skrik». For 20 år siden ville han ikke vært i tvil om at det var «Mona Lisa», men nå har han begynt å tvile. Hun krever for mye fordi hun krever at vi ser på henne, mens «Skrik» bokstavelig talt skriker på vår oppmerksomhet fra første stund fordi det handler om vår tids folkesykdom nummer 1: angst, og like mye kan oppfattes som et piktogram som et bilde.
«Det er synd,» sier han, «for Mona Lisa er en dame med langt flere og større hemmeligheter enn det berømmelige smilet. Hva er det for eksempel hun holder i sin venstre hånd, er det et armlene eller en bok?
Hvis det er en bok, er det kanskje ikke et portrett likevel, men en framstilling av jomfru Maria rett etter at engelen har fortalt henne at hun er blitt gravid. I så fall kan det forklare den merkelige bakgrunnen som ser ut til å bestå av to forskjellige landskap, et jomfruelig og et ikke-jomfruelig.
Jeg er ikke sikker, det var nok ikke Lenoardo heller, men det er nok å undre seg over, om man først greier å holde seg for ørene og ikke bli overdøvet av «Skrik».»

Katolikken Oscar Wilde

«Vatikanet hyller Oscar Wilde» lød en overskrift i Dagbladet på lørdag. Og ingressen lyder: «Vatikanets offisielle avis kan ikke få fullrost den kjente homofile forfatteren.» Og siden selve artikkelen knapt utgjør mer enn et par notiser i omfang, kan vi jo ta med hele greia: «Til tross for den katolske kirkes fordømmelse av homofil praksis, trykket Vatikanets offisielle avis, L’Osservatore Romano, denne uken en overstrømmende anmeldelse av en ny bok om Oscar Wilde, som ble straffedømt for å leve som homofil på slutten av 1800-tallet. Ifølge The Guardian (HER) beskrives Wilde i avisen som en lysende analytiker av den moderne verden.
- Wilde var en mann som bak en amoralsk maske spurte seg selv hva som var rettferdig og hva som var feilslått, skriver artikkelforfatteren Andrea Monda. - Bak masken gjemte han en dyp kjennskap om livets mystiske verdi.
Wilde konverterte til katolisismen kort tid før sin død i 1900. L’Osservatore Romano skriver at «forfatterens eksistensielle vei kan bli sett på som en lang og vanskelig reise mot det lovede land som gir oss grunn for å være til, en vei som ledet ham til å konvertere til katolisismen».
Avisen minner om at Wilde selv treffende beskrev den katolske kirken som en religion for helgener og syndere. ’For respektable mennesker,’ skrev Wilde, ’greier det seg med den anglikanske kirken.’»

PS Dette innlegget er hentet fra bokbloggen min, Aroundbooks, 20. juli i fjor.

Homer Simpson er katolikk

Tenk at Homer Simpson er katolikk. Det visste jeg ikke. Les mer HER, i Aftenposten.

Vi vet at Gud ikke finnes.

Den danske filosofen Klemens Kappel (lektor i filosofi ved Københavns Universitet) vet at Gud ikke finnes. Det forteller han i bloggen sin på nettsiden til den danske avisen Politiken. Innlegget, som finnes på DENNE lenken, inneholder riktig nok bare påstanden om at Gud ikke finnes, ikke noe bevis, men siden det bare er det første innlegget av seks, går jeg ut fra at beviset kommer etter hvert. Her gjelder det å følge med!

I don't believe in God

"I don't believe in God, but I miss Him."
Julian Barnes i sin nyeste bok, som handler om døden: Nothing to be Frightened of.

Sagt om boken:
"A superb new book ... a disquisition on death that addresses religion, philosophy, literature, identity, memory, evolutionary biology and the nature of the universe. It is his funniest and frankest work yet." (Daily Telegraph)

Gud som mekaniker

"Newton ville rense kristendommen for mystikk, som han jevnførte med uvitenhet og overtro, og forvandle den til et logisk, mekanisk system. I hans verdensbilde var naturen passiv, med Gud som eneste kilde til aktivitet, selve den guddommelige «Mechanick» - mekaniker. Newton mente han førte bevis for Guds eksistens da han påpekte at himmellegemenes tyngdekraft skulle ha trukket dem sammen til én kjempemessig klump masse, men at «et tenkende vesen» i stedet plasserte dem spredt i universet for å hindre dette. Professor i arabisk ved Oxford, Edward Pococke, fortalte Newton at det latinske deus (= gud) var avledet av det arabiske du (= herre), noe Newton tolket dithen at Guds fremste attributt ikke var fullkommenhet, slik Descartes hevdet, men herredømme. Newton mente at Gud blir synlig for oss gjennom vår iakttagelse av verden. Et forklaringsproblem dukket opp fordi han anså universet som uendelig og uforanderlig, for hvor var da Gud i systemet? Newton tenkte seg at Gud ikke skapte verden gjennom en viljesakt, men at verden eksisterer som en nødvendig følge av at Gud er overalt - han utgjør det rom og den tid vi eksisterer i."

(Fra den norske Wikipedia-artikkelen om Newton)