torsdag 14. august 2008

Jeg bekjenner







at det er jeg som har slått plenen rundt kirken i dag. Jeg irriterte meg på søndag over å måtte vasse i høyt, vått gress for å komme til kirkekaffen og tenkte at denne plenen skulle vært slått for lenge siden (det er ikke første gang jeg tenker den tanken ...). Da jeg kom forbi kirken i dag, var plenen fortsatt ikke slått, og hvis den hadde blitt lengre nå, måtte den slås med ljå eller slåmaskin. Derfor kjørte jeg hjem, hentet klipperen og satte i gang. En spontan énmannsdugnad, kan man si. Én mann på en dugnad er ikke mye, til gjengjeld var oppmøtet på hundre prosent, og det er jo på den annen side svært mye. Et par timers arbeid i ro og fred, og så slipper jeg å irritere meg kommende søndag. (Det har aldri lyktes meg å finne ut hvem som egentlig har ansvaret for å slå denne plenen, og jeg kan ikke love at det er siste gang jeg gjør det.)

2 kommentarer:

Mishka sa...

Kvinner kan brukes til mer enn å koke kaffe og bake kake. Jeg blir gjerne med på denne plenklippingen. det er ikke første gang jeg har irritert meg over det buskaset som plenen utvikler seg til å bli noen ganger.

Tehme Melck sa...

Mishka: Den første setningen er jeg ubetinget enig i. Jeg skal snakke med p. R. om plenklippingen i morgen, så får vi se hva det blir til.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...