onsdag 30. april 2008

En syndare i en kyrka för syndare








«Kristus i kyrkan. Hur kan han vara där, när den ser ut som den gör? Se efter i evangelierna - var finner vi honom där? I en krubba, i öknen, i en snickarverkstad, i folkträngsel, omgiven av människor som ingenting eller föga begrep, i ett tempel som han måste rensa med gissel, inför översteprästernas självgoda domstol, mitt i en tjutande og smädande folkmassa, på et kors. Den läxan borde räcka; lär vi oss den, kan ingenting i kyrkan längre förvåna oss. har Kristus velat ha det på jorden; inkarnasjonen betyder att han tagit sin boning i vårt elände - och kyrkan är inget undantag från det. Några oaser fann han också, det måste i rättvisans namn sägas, og även i kyrkan finns det sådana, förmodligen relativt fler och större än under hans jordeliv.
Men det där borde vara sekundärt. Det är annars fara värt att man lägger ner hela sin uppmerksamhet och hela sin energi på att med förfäran och indignation beskåda den honom ovärdiga omgivningen - i stället för att ägna uppmärksamheten åt honom själv. Det gäller att aldrig glömma proportionerna: man har inte rätt att bagatellisera omgivningen, när den är honom alltför ovärdig - men man har ännu mindre rätt att glömma honom för den. Inte honom, och inte den djupa, ödmjuka tacksamheten att få höra honom till, som en del av kyrkans stora helhet. En syndare i en kyrka för syndare.»

Gunnel Vallquist: Till dess dagen gryr, Stockholm 1977

Gunnel Vallquist kan du få vite her om HER.

tirsdag 29. april 2008

Katolikk - hvorfor og hvordan












De søkte de gamle stier, en klassiker innen norske konversjonsberetninger.



"Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten."

Sigrid Undset i De søkte de gamle stier, Oslo 1936


De søkte de gamle stier var en antologi med konversjonsberetninger som vakt en viss oppsikt i samtiden fordi katolisismen var mer kontroversiell da enn nå, og ikke minst fordi to kjente navn i datidens norske offentlighet, Lars Eskeland og Sigrid Undset, var blant bidragsyterne.

Konversjonsberetninger er av naturlige årsaker en ikke særlig utbredt litterær sjanger, men de finnes, også i vår tid. Kjell Arild Pollestads Veien til Rom - hvordan jeg ble katolikk (1990) og Janne Haaland Matlarys Tyngdepunktet - hvorfor jeg ble katolikk (2002) kan nevnes.

Selv hadde jeg, i all beskjedenhet, tenkt å innlede denne bloggen med min egen konversjonsberetning (dog ikke i bokform!). Men den må skrives først, så jeg begynner på denne måten; med å si litt om andres.

Hvorfor en konversjonsberetning? Fordi det å bli katolikk er, eller i hvert fall bør være, en skjellsettende begivenhet i livet, en så gjennomgripende beslutning og erfaring at det preger hele ens liv. Og da er det ikke så rart at man kan føle trang til å sette ord på det.





En lesverdig beretning om protestanten fra Jæren som ad mange omveier føres fra "barnetro" og religiøs likegyldighet til den katolske kirke. Velskrevet og oppriktig.




Da jeg begynte på denne boken, avsluttet jeg etter få sider fordi jeg ikke orket mer av det jeg opplever som Matlarys selvforherligelse og selvsentrerthet. Omslaget er i så måte illustrerende. Men jeg er nok litt urettferdig mot henne nå, og det kan godt hende jeg tar boka fram igjen en gang, ja, egentlig fikk jeg lyst til det, nå da jeg bladde litt i den etter å ha tatt bilde av den.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...