Katolikk - hvorfor og hvordan

De søkte de gamle stier, en klassiker innen norske konversjonsberetninger.



"Hvis alle konvertitter som er vendt tilbake til den katolske kirke skulde skildre sin vei til Rom, vilde det kanskje vise sig at neppe to har fulgt akkurat samme ruten."

Sigrid Undset i De søkte de gamle stier, Oslo 1936


De søkte de gamle stier var en antologi med konversjonsberetninger som vakt en viss oppsikt i samtiden fordi katolisismen var mer kontroversiell da enn nå, og ikke minst fordi to kjente navn i datidens norske offentlighet, Lars Eskeland og Sigrid Undset, var blant bidragsyterne.

Konversjonsberetninger er av naturlige årsaker en ikke særlig utbredt litterær sjanger, men de finnes, også i vår tid. Kjell Arild Pollestads Veien til Rom - hvordan jeg ble katolikk (1990) og Janne Haaland Matlarys Tyngdepunktet - hvorfor jeg ble katolikk (2002) kan nevnes.

Selv hadde jeg, i all beskjedenhet, tenkt å innlede denne bloggen med min egen konversjonsberetning (dog ikke i bokform!). Men den må skrives først, så jeg begynner på denne måten; med å si litt om andres.

Hvorfor en konversjonsberetning? Fordi det å bli katolikk er, eller i hvert fall bør være, en skjellsettende begivenhet i livet, en så gjennomgripende beslutning og erfaring at det preger hele ens liv. Og da er det ikke så rart at man kan føle trang til å sette ord på det.





En lesverdig beretning om protestanten fra Jæren som ad mange omveier føres fra "barnetro" og religiøs likegyldighet til den katolske kirke. Velskrevet og oppriktig.




Da jeg begynte på denne boken, avsluttet jeg etter få sider fordi jeg ikke orket mer av det jeg opplever som Matlarys selvforherligelse og selvsentrerthet. Omslaget er i så måte illustrerende. Men jeg er nok litt urettferdig mot henne nå, og det kan godt hende jeg tar boka fram igjen en gang, ja, egentlig fikk jeg lyst til det, nå da jeg bladde litt i den etter å ha tatt bilde av den.